ÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ JEG REISER PÅ FREDAG MEN DET ER ASKE PÅ ISLAND ÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ

Over lengre tid har jeg blitt overrøssa’ med «tips» om en mengde «hjemmelagede» hår/hud/ansiktsprodukter, som visstnok skal være heeeelt fantastiske. Og jeg, stakkerslig som jeg er, har ikke hatt noe bedre å gjøre; så da forsøkte jeg like godt et par av dem.

Tips 1. Olivenolje i håret.
Myte fra folkemunnet (også kjent som internett): For å få pent hår, særlig om det er tørt, la olivenolje virke i vått hår i 30 minutter.
Hvorfor det ikke gikk bra (for meg)? Vel, for det første sååå.. jeg har ikke tørt hår, og det viser  seg at det er stor forskjell på å bruke Vitae-hjertegod-olje vs. faktisk olivenolje. I tillegg vil jeg gjerne påpeke at det er få kilder som faktisk opplyser om at du skal ta i oljen før sjampoo. Heh.
Hva skjedde? Dette var tilfeldigvis 16 timer før jeg skulle ut, og ettersom denne oljen resulterte i at håret mitt både så, kjentes og luktet helt jævlig ut, måtte det iverksettes krisetiltak øyeblikkelig(!). Jeg står på badet; hva er det som er største kontra mot olje? Anythinganythinganything. Jeg ser på vasken. Hva ligger der? Jo, tannkrem.
Resultat: etter mye tannkrem, sjampoo og alt annet av ikke-oljebaserte saker som vanligvis finnes innenfor baderommets fire vegger, kjentes det fortsatt jævlig ut, men det luktet i det minste ikke så verst (all takk til mint-tannkrem). Problemet var at det fortsatt så ut som om jeg hadde jogga i fire dager uten dusj. Dog, etter langt om lenge, og lengre enn langt, etter, and I kid you not, sjampoo-omgang intet-mindre-enn-tretten (uh oh!), begynte hårets estetiske kvalitet å nærme seg innenfor rimelighetens grenser, og jeg kunne atter en gang vurdere å bevege meg ut blant andre mennesker. Andre mennesker, som ikke dæljer på med vitaehjertegod-olje i håret. Fyfader.

Tips 2. Bakepulver og vann som ansiktsmaske.
Myte fra folkemunnet: om du blander en dæsj bakepulver og en dæsj vann og kliner det til i ansiktet, etter du har brukt en mild form for ansiktsrens (hm, mistenkelig?), og la det virke en stund. Les gjerne en bok.
Hvorfor det ikke gikk bra? I god ånd lager jeg miksturen i ansiktet før jeg smører det utover hele trynet. Det går vel omtrent fire-og-et-halvt millisekund fra «hm, dette kan vel ikke gå galt?» til «ÅFYFAEN TRYNET MITT SVIR AV!». Jeg antar det ikke var en mild nok form for ansiktsrens (men mild øyesminke-fjerner pleier da å være ganske mild, trodde jeg).
Hva skjedde? I panikk løper jeg i ring på badet; ikke faen om jeg kan ta det rett av heller, da får man ikke se resultatet. Etter et par minutter med krakilsk hyling begynner smerten å roe seg ned, og jeg oppdager konsistensen på huden er blitt til omtrent sandpapir. Det er heller ikke mulig å bevege no’ særlig på ansiktet, sånn, for å lage ansiktsuttrykk.
Resultat: Det gjør ikke vondt så lenge (snakk om 5-10 minutter), men ikke få det i munnen; det er faktisk helt forferdelig. Og det svir. MASSE. Etter å ha skylt det av (kan nevne at det så ut som om jeg flasset flass fra helvete i helvettesproposjon utenfor og forbi vår verden), noe som gjorde skikkelig vondt igjen – ettersom det tydeligvis er en eller annen form for kjemisk reaksjon som foregår da bakepulver møter vann i mitt anlete – kjentes huden ut…. nøyaktig slik som den gjorde før jeg satte meg gjennom smertehelvete. Muligens, om man legger godvilja’ til, kanskjemuligensbittelittegranne, eh. Mindre rosa? Fordi det føles som om jeg solgte sjela mi.

Alle gode ting er tre, ikke sant?

Tror jeg gir meg for ikveld.

Jeg skal gjøre noe veldig seriøst, kjempesnart. Som å lese til matte-eksamen, eller noe. Jeg lover, mamma. Men altså, til mitt forsvar, er dette også kjempeseriøst. Iallfall kjempeviktig. Iallfall kjempegøy. Er det ikke det som er viktigst?

Her er en side StumbleUpon mente jeg burde ta en ekstra titt på idag.

Poopsenders

Gorilla-bæsj levert på døra. Digg.

Paul tipset meg om rullestolene i USA, de er schvære som beist, type 1 1/2 normal person (hovedsakelig for å ikke diskrimminere tjukkaser som er så store at de ikke kan gå lenger sjæl).

I ain’t hatin’.
I’ll be doin’ da rollin’.

I USA har de godteri som gir deg diabetes. Det heter Reese’s og er mest sannsynlig kreftframkallende.

Slik ser det ut.

Jeg reiser i slutten av mai, til slutten av juni. Da skjer det INGENTING i USA, i følge den amerikanske event-kalenderen. Eller, det er forsåvidt ikke helt sant.

I Alabama feirer de (fra starten av juni til midten av juli) utendørs-teater på fødestedet til (og forsåvidt om) Hellen Keller (do the Hellen Keller and talk with your hips! Too soon?), som kalles «The Miracle Worker», i ekte Broadway-stil. Meh.

Litt synd at vi ikke reiser litt senere, ettersom de, fortsatt i Alabama, i juli har WC Handy Music Festival. Bare av navnet kan jeg forestille meg det aller rareste, og i følge nettsiden deres (som forøvrig har utrolig moderne og pent design..) har de artister som Jimmy Smith, Dizzy Gillespie og Billy Taylor; noe som ikke gjorde forestillingene dårligere.

I Alaska, som uansett er alt for damn langt borte, skjer det ikke en dritt. Overraskelse.

According to my sources, I beg to differ.

Arizona: ikke en damn shit.
Arkansas: ikke en damn shit (men i mai er det Riverfest, som er en kunst og matfestival; og hvem sier vel nei til en matfestival? I tillegg er det Rodeo of the Ozarks i juli, noe som bare høres helt kjempelættis ut).
California: ikke en damn shit(!). Men fuck it, da surfer vi bare i stedet. Og stalker hete Hollywood-kjendiser.

I Colorado er det to ting som skjer i juni. BalloonaVista, som er varmluftballongfestival, men det later seg til at besøkende ikke får prøve, bare se på, luftballongene. TEIT. Ellers er det også en Santa Fe Trail Festival, som, etter nærere undersøkelse, er for barn. Om jeg ikke får ri på ponni, kan de drite å dra.

I Connecticut skjer det ingenting før juni, men da er det faktisk travelers championship, som hørtes ganske kult ut; helt til jeg oppdaget at det var en golf-greie. I tillegg har de antikk/klassisk båtmesse (snork), internasjonal festival for kunst og idéer (hurra! men litt omvei) og tur-dag med over 130 guider som går over hele staten (som høres ganske wæ ut, helt til du innser størrelsen på staten).

Meh.

I DC er det forsåvidt USAs fjerde største homoparade i juni, samt en BBQ-fest som kalles «National Capital BBQ Battle». Kun for kapitalister? Hm.

Delaware? More like Dullaware. Ikke en damn shit skjer i juni.
Florida? Ikke en dritt. Men de har i det minste sol.
Georgia? Absolutt ingenting. Men de har i det minste rednecks.
Hawaii? I wish, men fortsatt ingenting.
Idaho? Fortsatt nada, null, smultering.

Illinois. HEY! Tidenes beste event: Annual Superman celebration. Det finner sted 9. til 12. juni i år, og det har vært en tradisjon de siste 30 åra å feire Supermann – som i tegneseriehelten – med tegneseriekunstgalleri, fan-filmer, kjendisopptredner, rebusløp over hele byen, Supermann-drama av teater-typen, super-bil-show (jeg antar disse er festlig dekorert), annen underholdning, talent-show (som kalles Colgate Country Showdown Talent show) samt mye annet rart. Et av høydepunktene er å sette verdensrekord for høyest antall mennesker utkledd som supermann.

Fuck yeah.

Om jeg finner igjen supermann-t-skjorten min fra når jeg var 14 vil jeg se omtrent slik ut. Totally.

Det er også en matmesse i slutten av juni/begynnelsen av juli, men den er så sent at vi har reist hjem. Oh, well.

Indiana: egentlig ingenting, men siste helgen i mai har de Indianapolis 500. Det er egentlig den eneste som skjer i Indiana. Evar.
Iowa feirer en Glenn Miller i juni, noe som i følge beskrivelsen er en mann som forsvant under 2. verdenskrig; en som var dirigent av et band kalt Glenn Miller AAF Band. Hørtes ikke sånn superintressangt ut (det er ikke supermann lzm). Ellers har de en kunstfestival, men kunstfestivaler? Mjæ. Not quite there.

Kansas er Kansas og har en festival som kalles Smokey Hill River Festival, noe som hørres ålreit ut, helt til du leser beskrivelsen som røper at det er dansebandfestival. Om jeg vil på dansebandfestival, så finnes det plenty av de hjemme. I tillegg har Kansas en festival som kalles Symphony in the Flint Hills, som beskrives som en konsert hvor det også er mulighet for å lære om og opplevelse gresslandskapet omkring.

OH MY GOSH THIS IS SO EXCITING AND EDUCATING!

Kentucky har en festival i midten av juni; Great American Brass Band Festival, som kunne sikkert vært ganske ålreit. De har fyrverkeri, and I’m a sucker for fireworks.

I Louisiana skjer det sinnsykt mye i mai (gatefestival, sjømatsfestival og jazzfestival), så skjer det ca ingenting frem til oktober. BUMMER.

Maine har Windjammer days festival, som består av pannekaker, antikke båter, parader i gatene, live musikalsk underholdning og mulighet om å traske ombord på Windjammer, som er en skikkelig schvær seilbåt. De har også fyrverkeri..

Old Port festival finner også sted i Maine, i juni, og er en 34 år gammel musikk-en-dags-festival hvor det er masse forskjellig live musikk. Å finne ut hvem som spiller på denne en-dags-festivalen er derimot umulig, derfor mest sannsynlig bare lokale (og gjerne passe-OK-sugne) band. Meh.

Creds: I det minste har Portland en handy kalender over hva som skjer «downtown».

I Maryland skjer ikke en dritt inntil Juli, uten at det er en overraskelse. Ingenting i Massachusetts heller.

Michigan har en festival som kalles Bavarian festival (jeg leste først Barbarian festival og ble kjempegira), som viser seg å være en tysk-inspirert matfest (grillet kylling/bratwurst/pretzel-type-mat) med tysk dansemusikk og kostymer. Sto ingenting om øl, og er i feil tid til å være noe á Bierstube, derav uaktuelt. Ingen tyskere er morsomme(re) enn når de er bajas. Og tysk dansemusikk er ikke kult med mindre en selv er bajas.

I Michigan har de tydeligvis lite å feire, ettersom de senere i samme måned feirer fargen lilla: i juli ferier de derimot kirsebær (National Cherry Festival). NICE!

Omnomnomnomnom!

I Minnesota har de faktisk en skandinavisk-velkommen-fest med boder som har masse norske, finske, svenske, danske og islandske ting. Eh. But. I was just in Norway. Det har seg slik at et vikingskip seilte fra hit til Norge i 1982. Woop-dee-fucking-do.

De har også en minste sommerfest i juli/august, men den er neppe like festlig som sommerfest på Giske. Åhåhå.

I Mississippi har de Tupelo Elvis Presley Festival (JA! JA! JA!) som har vært en tradisjon over de siste ti årene. De feirer Elvis sine tidligste dager (før han ble tjukk og full i dop), med en fresh rockabillyfæst. Ser for meg at mange av Bergens 50s hipsters hadde sklidd rett inn. Finner sted 2-5 juni. Hm.

Jatakk.

BB King Homecoming er no’ greier like etter (eller omtrent samtidig). Og han ser jo faktisk ganske festlig ut, så å feire han er jo fresht. Tilsynelatende har de ikke fyrverkeri. Heller ikke hestefestivalen (enda en uke senere) har fyrverkeri. BUMMER.

Ehehehehehehehehehehe.

Hest er best (som pålegg).

Missouri har nasjonale Tom Sawyer-dager, men det er også helt i slutten av juni (uansett så har jeg kanskje vokst fra fingermaling). I Montana har de Lewis and Clark-festival, som innebærer at de leser dagboken til disse to, som er type 200 år gammel. Woo. De har også en «etnisk matfestival», Little Bighorn days, men den høres litt klein ut, just sayin’ (stakkars indianer).

Nebraska har Nebraska Aland Days, som beskrives for å være 12 actionfylte dager med 100.000 besøkende; med en mikrobryggeri-konkurranse. Mulighet til å smake funky hjemmelaget øl? Fuck yeah! Finner sted fra 11 til 25 juni.

I tillegg har Nebraska Intertribal Gathering at Fort Robinson State Park, som feirer kulturellbevissthet i nordvest-Nebraska. Øhm. Og sommerkunstfestival. Meh. West Virginia har FestivALL som er en teater/film/kunst/kunstfilmfestival, mens de nøyer seg med en 11-dager lang sommerfest i Wisconsin. Hovedattraksjonen: mat og matboder. Wyoming? Why roam ing? Meh. Rykter forsåvidt om cowboy-fest, men det er fortsatt in the middle of nowhere.

Nevada stiller med Reno Rodeo, som er en ti dager lang festival (og nitti år gammel tradisjon). Ryktene tilsier at vi kan finne mange cowboy’er her (som er Siris cup of tea). Helt ærlig? Nevada stiller uansett sterkt med Las Vegas.

Explain dis.

New Hampshire? Who the fuck cares. De har en sandskulpturkonkurranse og en blomsterfestival som årets høydepunkt.

New Jersey har sjømatfestival, og Jersey shore. Jeg tørr ikke å slåss med Snooki.

Oh no! Too orange.. Error, ERROR!

I New Mexico, i juli, har de UFO-festival. Det sier nok om New Mexico, da drar vi heller til Mexico.

Well, no, Sir; not yet!

New York har en jazzfestival, som er greit nok, mens North Carolina satser på dansefestival (dessverre ikke en åsåm en, men en som ligner mer på preformance-art-type-dans). Og en fiskekonkurranse.

I North Dakota skjer ikke en dritt (overraskelse!) før september-ish, da det er norsk høstfest. Meh. Ohio har kunstfestival av den lysende og elektriske typen.

Oklahoma har kanskje lite aktuelt i juni (indianerfestival), men både før og etter har de to veldig hyggelige events. Mai: Fried Onion Burger Day Festival (haha!). August: Oklahoma State Prison Rodeo (aouch!).

I Oregon feirer de Shakespare halve året (fra februar til juli), roser et kvart år (mars til juni), krabber i april og midtsommersnatt i juni. Sistnevnte med troll, uten at det ga mening. I Pennsylvania har de en egen festival for kilter og andre skotske-greier, mens det skjer dip-shit i Rhode Island.

I South Carolina er de bare haters hele året (ingenting som skjer i juni iallfall).

Mens det er tjekkiske dager i South Dakota, er det intet mindre enn tre (3!) musikkfestivaler i Tennessee, hvorav to er countryfestivaler (bombe) og en er elektronika/hip-hop-festival (faktisk bombe!). I tillegg har de en festival kalt Secret City festival, hvor de har rollespill á WWII. Bahaha! Rollespill.

Overraskende nok, skjer det ingenting i Texas på tiden. I september, derimot, har de druefest. Altså, kjempemassehjemmelagetvinfylla.

Utah har en kunstfestival, slik som alle kjedelige stater har. Vermont har en blomsterfestival, slik som alle andre kjedelige stater har. I Virginia skjer det absolutt ingenting, mens det er, i Washington (Seattle) en sjøfestival-greie med parader og greier. Dessverre ingen fyrverkeri..

Jo mer fyrverkeri, jo bedre.

Woho!

Men først og fremst blir det redneck-safari i cæbbis, baby!

Jeg tror det blir kult å være gammel, sånn egentlig. Når man er gammel, kan man jo gjøre som man vil, med mindre man blir senil (hei, bank i bordet!). Om man bruker sine oppsparte midler til å reise til alle verdens land, bosette seg på steder som Spania/Rhodos/Kreta (derav notorisk strandløve) eller slenge seg i fiskebåten og slacke mens man titter på fiskestangen nappe (knis, nappe) og pensjonen tikke inn. 

Dette er ikke stereotypisk.

Eventuelt, om man får demens eller kanskje blir senil (eller bare rett og slett havner på gamlehjem), så er det ikke verdens undergang. Tvert i mot, se heller på den lyse siden: å bo på gamlehjem kan være som om du bor på den internatskolen du så på TV når du var yngre, bare uten skole: man bytter ut matte med bingo, gymnastikk med å se på Kari Jaquessons morgenstrekk og, om det blir opp til meg, heimkunnskap med heimkok, samt langt flere legemidler.

Det går greit, Alf Johan; jeg forteller ikke sykesøster hva du har i kaffe’n,
så lenge du ikke forteller hva jeg har i sviskejuicen!

Faktisk, om du blir senil/dement/får alzenheimers, er sannsynligheten eeeeeegentlig stor for at tilværelsen ligner på for eksempel Galtvort. Hvor awesome hadde det ikke vært å jobbe/bo på et gamlehjem hvor det fløy gamle mennesker omkring i gangene i rullestoler/gåstoler/deilige sykehjemstøfler, i lange sorte kapper med rød, grønn eller lilla lining, mens de peker hjemmespikra pinner og spanskrør mot hverandre, overbevist og fanatisk opphengt i å kjempe mot, eller for, Voldemort (Oh no, she didn’t!). Ser for meg mange gode kandidater til Dumbledorrrrrrrr.

Fritt for Humlesnurr!

JEG vil være Humlesnurr!

Oh hell no you ain’t.

Forresten. Hvilken musikk hører vi på når vi blir gamle? Slår vi automatisk over til småkjip danseband? Ser for meg at de som hører på metæll får egen avdeling på hjemmet. Tviler på emo-musikk blir et tema, you know (å fy da). Men jeg kan si det med en eneste gang: om jeg blir plassert på et rom sammen med noen som hører på balle-køntri, eller jesus-musikk, kommer de til å sovne inn ganske raskt etter innsjekking (eventuelt blir de forflyttet mens de sover etter stadige trusselbrev til staben fra anonym avsender). Og nåde den som forsøker å frelse denne syndaktige sjel: hver eneste gang jeg er på vei hjem fra nachspiel rundt 09, særlig på lørdager, blir jeg kontaktet av alle mulige gale mennesker som skal frelse meg. Virkelig? Virkelig? Mistenker at det enten a) står skrevet SYNDER i pannen min eller b) de lukter (og hører) meg på lang avstand, der jeg valser på mine Miley Cyrus meets Ke$ha-boots med en fullstendig look som matcher (da, lørdagsmorgen, sikter jeg hovedsakelig Ke$has tik tok-look).

Om jeg har hørt det forkynnende ord? Eh, joa.

Wake up in the morning feeling like P. Diddy..

Er jeg slem nå?
(men hun har jo sikkert ti år igjen da..)

 Krysser fingrene for, og satser på å bli, en fresh gamling på awesome gamlehjem. Fuck yeah!

Fordi livet blir hva man gjør det til.

Jeg og Sigve skulle gå opp Ulrikken natt til onsdag, men siden det blåste orkanstyrke og det var tilsynelatende veldig mye snø, så lot vi være å gå dit. Nede ved Haukeland spør Sigve: «Skal vi gå Rundemannen i stedet?»

Nå ante ikke jeg hvor i alle dager Rundemannen var, og sa ved godt mot «JA!».

Vet du hvor Rundemannen er?

Det er BAK OG RUNDT Fløien. Dette finner jeg ut vel på vei. Men det var en fin tur (selv om vi gikk oss vil på toppen) på skarve 6 timer. Good spent syns jeg.

Så akkurat på Skins US.

Skuespillerne er født i 1992 og ned. James, som spiller Tony – vi er selvsagt på fornavn, er født i 1992. Det kunne like greit vært 2001 (og han er «litt» altfor lav imo). Uansett. Jeg føler meg skitten, ekkel og gammel.

^ Omtrent slik. ^

Men jeg er en sucker for flamboyant checkershirts og slips. Evt. hvite skjorter og upassende tynne slips. Eller bare skjorte, som gjerne ikke nødvendigvis er superflamboyant, ettersom det kan være litt homo på straight guys. Pen skjorte, men ikke penskjorte. Bare. Ja. Eh. Sleng på deg skinnjakken, vi har en deal.

Unnskyld meg – jeg tusler inn i et hjørne og skammer meg, dypt og lenge.

Forstå meg riktig: serien er fremdeles en dårlig kopi av Skins UK. Uavhengig av.. you know. Mmm.

Ja. Jeg vet den er rosa.

Jeg elsker deilig mat, godis (helst smågodt) og feit mat. Som leveringspizza dagen der på, kebab som nattmat og inside-burger. Star Wars-maraton med store mengder smågodt fra Mix. Og, herregud, øl; gyldne, gyldne vakre bobler i slikt et høystrakt majestetisk… you get the point.

Så tok jeg én titt på rompa alá bootylicious gone bad. Faen.

Er nå på dag.. 4 eller 5. Tror jeg. Jeg er sulten.

Sykt lyst på sjokolade. Veldig spennende å se hvor lenge jeg holder ut.

Sånn ellers.

Men..

Hva er vel livet uten litt utfordringer?